while we are mourning the loss of our friend, others are rejoicing to meet him behind the veil.

 

I natt døde en gutt jeg gikk på skolen sammen med etter en brann i campingvogna deres. Rune-Andre het han. Han var 34 år og etterlot seg forlovede og fire barn. Barna ble redded fra campingvogna etter en heltemodig innsats av en forbipasserende. Hunden hans døde sammen med han. Dagen dette skjedde oppdaterte han statusen sin på facebook:

" skal ta me sæ den minste gutten å den største pia å fer i vogna, kanskje man e såpass heldig me veret at d går an å fyr opp bål å fortell litt spøkelses historia når d mørknes :) "

Da jeg fikk vite om det som har skjedd tenkte jeg 'another one bites the dust'. Og at det må da vel for faen begynne å bli nok av kjentfolk på andre siden av sløret snart?

Der sitter bestefar Erling i snekkerboden og lager fine klokker så folk kan holde styr på evigheten. Der lager pappa hus som ikke rommer noen kropper men mye sjel. Der finner du tante Signe som ga meg navnet mitt og bestemor Hjørdis med det lange sorte håret sitt som rekker henne helt til midjen. Der sitter Rune-Andre og Kjetil å snakker om gamle kjente. Der finner du Irene som lager kjøttkaker til alle som er sultne og Inge-Marius med det store smilet som smitter. Lille Frida som vi mistet allerede før vi fikk bli kjent med henne. Og der finner du Anders med de myke hendene og de gnistrende øynene. Herregud, jeg kan ikke tro at det har gått over et år siden du dro! Jeg ser deg enda overalt! Skoene dine på en forbipasserende, ryggen din foran meg på gata, ansiktet ditt mot ruta på 37 bussen fra stortorget. Kunne du vært så snill og tatt en prat med whoever is in charge og si at jeg ikke har flere å miste? Det er snart like mange på din side av sløret som her...

 Last night a friend of mine from school died in his sleep when their caravan caught on fire. His children were saved after an heroic act from a passerby. His dog died with him. He was 34 years old and left his fiancé and 4 children behind. The same day as he died he updated his facebook status:

 ' going to take my youngest boy and my oldest girl out camping today, maybe if we are lucky we get some nice weather so we can sit outside in the dark and tell ghost stories by the fire :) '
 
And so another one bites the dust. And with that another person I know is joining the ones that is already at the other side of the veil.

Over there you can find my grandfather Erling in his workshop crafting his clocks so people can keep track of eternity. My father is building his houses still. They are no longer holding any bodies but a lot of soul. You can find my aunt Signe that gave me her name and my grandmother with her long raven black hair that goes all the way down to her waist. You can find Kjetil and Rune-Andre catching up and talking about old friends. You can find Irene  cooking dinner for everyone that is hungry and you can shake hands with Inge-Marius with the big smile. There is little Frida that we lost before we even got to know her. And you can find Anders with the soft hands and the sparkling eyes. God, I can't believe it has been a whole year now since you left! I still see you everywhere. I see your shoes on people passing by. I see your back in front of me on the street. I see your face against the window as the 37 bus drives away from stortorget. Could you be so kind to have a word with whoever is in charge and say that I have no one else I can afford to lose? There are soon more of you on that side of the veil than there is on this one...

Pictures: WeHeartIt